Motivasjon til å trene
jvarhaug
Posts: 76 Member
Hei, hvordan får dere motivasjon til å trene? Jeg har tenkt mye på dette og er generelt interessert. Her er noe av det jeg gjør for å motivere meg:
[1] Jeg finner trening som er lett og praktisk tilgjengelig (jobbsykling f. eks.)
[2] Jeg organiserer hverdagen slik at trening blir en naturlig del, f. eks. med sykkelvogn og forventning om at transport ikke skal skje med bil.
[3] Jeg snakker med folk om trening, og kommer dermed i modus.
[4] Jeg finner på måter å trene på som er morsomme og sosiale, f. eks. squash.
[5] Jeg setter meg mål for hvor mye jeg skal trene og hva slags resultater jeg vil oppnå, og jobber mot dem.
[6] Jeg beregner hvor mye kalorioverskudd jeg vil få av en treningsøkt og velger derfor å ta en dobbel minst.
[7] Når noen på MFP gir positiv tilbakemelding på min registrerte trening.
[8] Jeg ser på hvor mye de andre på MFP har trent de siste par dagene, det er motiverende.
[1] Jeg finner trening som er lett og praktisk tilgjengelig (jobbsykling f. eks.)
[2] Jeg organiserer hverdagen slik at trening blir en naturlig del, f. eks. med sykkelvogn og forventning om at transport ikke skal skje med bil.
[3] Jeg snakker med folk om trening, og kommer dermed i modus.
[4] Jeg finner på måter å trene på som er morsomme og sosiale, f. eks. squash.
[5] Jeg setter meg mål for hvor mye jeg skal trene og hva slags resultater jeg vil oppnå, og jobber mot dem.
[6] Jeg beregner hvor mye kalorioverskudd jeg vil få av en treningsøkt og velger derfor å ta en dobbel minst.
[7] Når noen på MFP gir positiv tilbakemelding på min registrerte trening.
[8] Jeg ser på hvor mye de andre på MFP har trent de siste par dagene, det er motiverende.
0
Replies
-
Mange gode tips her!
Jeg har ikke så mye å komme med selv siden jeg sliter med motivasjonen i det siste. Men det jelper veldig å planlegge treningsøkter på forhånd. Det kan også hjelpe å ta med seg treningstøy på jobb/skolen, da føler man ikke for å drasse det hjem for ingenting heller. Også prøver jeg å utnytte dager med fint vær. Det har vi ikke så mange av på Vestlandet
0 -
Mine beste tips er:
- Det er bedre å trene litt, og sjeldent, enn ikke å trene i heletatt. Ikke sett for høye mål, de kan virke demotiverende.
- Se om det er noen venner/bekjente som har lyst til å være med å trene litt.
- Finn treningsformer som passer for to eller flere. Det er ikke like lett å reise ut alene.
- Se om du kan få inn trening i hverdagen, til/fra jobb, trapper, lek med barn etc.
- Gjør målinger som du kan måle igjen senere, det er veldig gøy å se fremgang.
- Aller viktigst, du trenger ikke trene helt identisk med det som er "anbefalt trening". Her gjelder det å finne noe man kan glede seg over, hvis trening ikke er gøy, kan jeg garantere 100% sikkert at du kommer til å slutte før eller siden. Det er jo snakk om livsstils endring, ikke noe man skal gjøre over en kort periode til motivasjonen forsvinner.
-Stian-0 -
Hei,
verden ser forskjellig ut alt etter hvor man ser på den fra. Jeg er egentlig en stor kverulant, det har jeg forsøkt å holde hemmelig til nå, men velger å la katten komme opp av kurven for anledningen. Derfor dette:
1. Når man er overvektig er det ikke gøy å trene. Derfor er rådet om å finne en trening som er gøy oftest feil innfallsvinkel. Det som er gøy, er å få en bedre livsstil med alle de goder som følger med det. Derfor bør treningen først og fremst sikte inn mot å gi resultater i form av vektnedgang og bedre form.
2. Det er viktig å ikke akseptere unnskyldninger. Været er ingen unnskyldning eller formildene omstendighet. Det finnes regnklær, og hvis man virkelig trener må man dusje uansett. Det er heller ikke noen unnskyldning at treningen er kjedelig eller at det er noe på TV samtidig. Dersom man godtar unnskyldninger, da vil man aldri få noen resultater.
3. Å trene litt er nesten like dårlig som å trene ingenting. Hvis treningen er lett nok, er den også nesten verdiløs. Derfor er det ingen grunn til å tenke at man har gjort jobben godt nok når man har trent littegrann en sjelden gang. Vil man ha resultater må man trene hardt hele tiden.
4. Å trene handler om å gjøre jobben hver eneste dag, en dag om gangen. Å utsette noe til i morgen, eller å tenke at det man gjorde i går er godt nok - vil spolere resultatene.
Disse fire reglene bruker jeg for meg selv, og de har fungert. Riktignok synes jeg trening er blitt mer og mer gøy. Men dersom treningen ikke handler om en klar beslutning og en dedikert oppfølging, men om at man har det gøy i øyeblikket, da blir det ikke mye trening. Det er alltid en kamp å komme seg ut - og det passer aldri - for det er alltid grunner til å la det være. Grunnene er bare nesten alltid for dårlige - derfor blir det trening likevel.0 -
Bah, hadde skrevet et langt og argumentativt innlegg, men så kom jeg borti noe, og vips, borte. Uansett så er jeg uenig med deg Ivar.
Langsiktige mål gir langsiktige resultater. Det du legger opp til er kortsiktig, kun veldig få av oss klarer å omstille oss fra et stillesittende liv til super treningsnarkomane. Lysten til å trene kommer og går. Jeg tror veldig mange som sliter med overvekt føler at det er håpløst å trene, fordi de aldri får til nok trening. Mange velger derfor å ikke trene i heletatt.
Jeg har full tiltro til å sette seg langsiktige mål, gjerne 2-5 år frem i tid. Sett gjerne delmål. Legg lista lavt underveis, men høyt nok til at det må utføres noe trening for å nå målet. Gi deg selv rom til å feile, det er svært få som ikke ramler utenfor den smale vei fra tid til annen. Med langsiktige mål, så har du muligheten til å komme deg tilbake på riktig vei, uten å føle at du feilet, og nå like godt kan gi opp.
Grunnen til at jeg har tro på langsiktige mål er er jo basert på egen erfaring. Jeg veide for 4 år siden 128kg, jeg var i så dårlig form at en sykkeltur på 2 km i slak oppoverbakke nesten gjorde at jeg svimte av. Gjennom forskjellige aktiviteter, fokus på kosthold (i lange perioder, men også perioder helt uten fokus) og sporadisk trening, veier jeg i dag 98 kg, og sykler lett 5-6 mil. Min reise er på langt nær slutt (håper jeg) fordi jeg nå har innsett at dette er en livs lang reise, ikke bare en innsats i noen få år.
-Stian-0 -
Egentlig tror jeg som jeg skrev i starten av mitt innlegg at det er kverulanten i meg som kom frem.
Det er to strategier som leder til samme mål, den ene fort og den andre sakte. Det kan være en masse negative fysiske og psykiske sider ved å gjøre ting fort, og yoyo-effekten er farlig, mens det å gjøre ting sakte kan føre til at man mister fokus. Så jeg tror at både Stian og jeg har rett - det handler bare om hva man vil, hvor mye man vil investere og om man er forberedt på å håndtere evt. psykiske og fysiske reaksjoner.
Trolig er din strategi klokere enn min.
Synd med det argumenterende innlegget.
Det er for øvrig godt å kunne skrive litt om hva man tenker om slike ting - det setter det litt i perspektiv.0 -
Helt enig. Begge måter, og sikkert flere måter, fører til samme mål. Et liv med normal størelse. Jeg tror vi alle kan være enig i at det er når man når dit, man virkelig må jobbe.
Jeg mener at en lang reise frem til ønskelig størelse, gir større sjanse for å lykkes med å holde seg på målet, men her fungerer helt sikkert mennesker forskjellig.
Jeg har også lest (så sikker er jo ikke) at om man gir kroppen mer tid, kombinert med trening, når man går ned i vekt, så klarer den å ordne fasongen på kroppen på egenhånd. Dvs. at man ikke sitter igjen med løshud.
-Stian-0 -
Vi hadde en aktivitetskonkurranse på jobben hvor det var om å gjøre å være mest aktiv i en gitt periode, og da begynte jeg å gå til og fra jobben hver dag (3,75 km hver vei). Det hjalp stort på min motivasjon, og selv om konkurransen nå er over så har jeg fortsatt å gå! Etter hvert har jeg også begynt å trene styrke og spinning, og er så heldig at jeg har en treningskamerat å trene med. Han er riktignok i en HELT annen form enn meg, men det sosiale gjør det i hvert fall mye enklere å motivere seg til å møte opp.
Jeg er for øvrig veldig forsiktig med å ikke ta det FOR hardt. Forrige gang jeg prøvde å gå ned i vekt brukte jeg vektklubb.no, og på forumet der hadde de jevnlig "Biggest Loser"-konkurranser hvor deltakerne med dårligst vekttap røyk ut hver uke. Sesongen jeg deltok vant jeg, etter å ha spist veldig lite og trent veldig mye. Den påkjenningen ble så stor at jeg sprakk fullstendig (og det startet dagen etter at konkurransen var over), og la på meg all vekten igjen. Forhåpentligvis har jeg lært av mine feil denne gangen!
Nei, nå må jeg stikke; skal på SATS og trene styrke! 0
This discussion has been closed.