November
jvarhaug
Posts: 76 Member
Javel, da er det 30. november. Hver måned siden august har jeg tatt initiativ til en oppsummeringspost om hvordan det går. Noen av dere andre har også hoppet på og skrevet noen linjer.
For meg har november vært bra når det gjelder vekta. Jeg har gått ned fra 84.7 kg til 82.5, og og er nå bare 0.6 kg fra en BMI på 25, dvs. normalvekt. Å gå ned to hele kg så seint i prosessen som dette er, slik jeg har forstått det, veldig mye - det er kanskje derfor at november ikke har vært like bra i forhold til motivasjon og mat.
Når det gjelder trening har november vært en fantastisk måned. 8. november fikk jeg meg HRM, og den har jeg brukt nesten hver dag. En vanlig uke har bestått av følgende treningsøkter:
Mandag squash 1 eller 1.5 time + 35 timer jobbsykling.
Tirsdag jobbsykling (og evt. løping.)
Onsdag jobbsykling og squash.
Torsdag sykling til trening og bodypump.
Fredag sykling til trening og squash.
Lørdag, treningsfri, men likevel flere fysiske aktiviteter.
Søndag sykling til trening og bodypump.
Eneste treningsfrie dag har vært lørdag og eneste øvrige dag uten 1000 kalorier burn har vært tirsdag.
Resultatene av disse treningsøktene har heller ikke latt vente på seg. Jeg har hatt fem squashpartnere, jeg var dårligere enn alle i starten, men de siste ukene har jeg tapt svært lite mot noen av dem. Derfor har jeg vært på jakt etter nye partnere på høyere nivå i det siste. Når det gjelder bodypump, har disse timene også blitt mye lettere. I starten klarte jeg ikke noen ekte push-ups, nå tar jeg 10 hver gang, det er lite, men progresjonen har vært god. I vekter løfter jeg nå ca like mye som de sterkeste kvinnene. Når det gjelder sykling og løping har jeg også hatt en del fremgang, tydeligst kanskje i hva slags fart jeg nå har opp den bratte bakken til jobben (Ullandhaugbakken). Den var et ork å komme opp tidligere.
Jeg har ikke intensjoner om å opprettholde dette treningsnivået videre - jeg tenker å gå ned til 3-4 økter i uka, men det er mulig at fremgangen har ført til en slags endorfinavhengighet.
Når det gjelder klær, er innholdet mitt i klesskapet helt håpløst for tiden. Folk som møter meg spør meg (som i går): "Har du halvert deg?" "Hvor har du gjort av magen?" "Du må ikke forsvinne" osv. På salget i januar må jeg hamstre inn noe nytt som passer.
Når det gjelder mat, motivasjon og psyke har det ikke vært like bra. Jeg er usikker på om det er stress på jobben, generell tretthet av for mye trening eller om det er kroppen som "sier fra" at den har for lite næring, men jeg har hatt rier av sult og lyst til å spise mye usunn mat. På en måte har MFP vært en slags trøst. Dere andre er opptatt av noenlunde det samme som meg, og da er det fint å se hvordan det går for alle her.
Hvordan har din november vært?
For meg har november vært bra når det gjelder vekta. Jeg har gått ned fra 84.7 kg til 82.5, og og er nå bare 0.6 kg fra en BMI på 25, dvs. normalvekt. Å gå ned to hele kg så seint i prosessen som dette er, slik jeg har forstått det, veldig mye - det er kanskje derfor at november ikke har vært like bra i forhold til motivasjon og mat.
Når det gjelder trening har november vært en fantastisk måned. 8. november fikk jeg meg HRM, og den har jeg brukt nesten hver dag. En vanlig uke har bestått av følgende treningsøkter:
Mandag squash 1 eller 1.5 time + 35 timer jobbsykling.
Tirsdag jobbsykling (og evt. løping.)
Onsdag jobbsykling og squash.
Torsdag sykling til trening og bodypump.
Fredag sykling til trening og squash.
Lørdag, treningsfri, men likevel flere fysiske aktiviteter.
Søndag sykling til trening og bodypump.
Eneste treningsfrie dag har vært lørdag og eneste øvrige dag uten 1000 kalorier burn har vært tirsdag.
Resultatene av disse treningsøktene har heller ikke latt vente på seg. Jeg har hatt fem squashpartnere, jeg var dårligere enn alle i starten, men de siste ukene har jeg tapt svært lite mot noen av dem. Derfor har jeg vært på jakt etter nye partnere på høyere nivå i det siste. Når det gjelder bodypump, har disse timene også blitt mye lettere. I starten klarte jeg ikke noen ekte push-ups, nå tar jeg 10 hver gang, det er lite, men progresjonen har vært god. I vekter løfter jeg nå ca like mye som de sterkeste kvinnene. Når det gjelder sykling og løping har jeg også hatt en del fremgang, tydeligst kanskje i hva slags fart jeg nå har opp den bratte bakken til jobben (Ullandhaugbakken). Den var et ork å komme opp tidligere.
Jeg har ikke intensjoner om å opprettholde dette treningsnivået videre - jeg tenker å gå ned til 3-4 økter i uka, men det er mulig at fremgangen har ført til en slags endorfinavhengighet.
Når det gjelder klær, er innholdet mitt i klesskapet helt håpløst for tiden. Folk som møter meg spør meg (som i går): "Har du halvert deg?" "Hvor har du gjort av magen?" "Du må ikke forsvinne" osv. På salget i januar må jeg hamstre inn noe nytt som passer.
Når det gjelder mat, motivasjon og psyke har det ikke vært like bra. Jeg er usikker på om det er stress på jobben, generell tretthet av for mye trening eller om det er kroppen som "sier fra" at den har for lite næring, men jeg har hatt rier av sult og lyst til å spise mye usunn mat. På en måte har MFP vært en slags trøst. Dere andre er opptatt av noenlunde det samme som meg, og da er det fint å se hvordan det går for alle her.
Hvordan har din november vært?
0
Replies
-
Min november: jeg kom i mål!
Har brukt ShapeUp-appen i 4 måneder, og kvittet meg med noen kilo som hadde sneket seg på over tid. Så fant jeg MFP, som ikke bare er gratis, men virker ENDA bedre enn ShapeUp. Nå er målet å stabilisere vekten (ikke gå mer ned), og holde den der. BMI er nå 21,6, og folk begynner å mase om at "nå er du for tynn".
Har kommet godt i gang med trening, og trener 1/2 time 3 dager i uka (enten gå tur, trene styrke, ellipse e.l.). Legger lista veldig lavt, for dette skal være en varig endring. Det viktige for meg å lage nye, varige vaner først (de begynner å føles varige nå), og heller øke tiden etterhvert.
Så- nå er jeg klar for desember!
0 -
Min november: en bra måned
Jeg har egentlig få problemer med å spise på den måten jeg gjør nå, da jeg tidligere har levd mange måneder på 1200 kalorier, og føler fortsatt at 1450 er en helt grei mengde mat. Jeg blir mett, det er svært sjelden jeg legger meg sulten. Men jeg kan heller ikke spise meg stappmett, og holder meg ganske langt unna det meste av godsaker.
Når det gjelder vekta har jeg vel heller ingen grunn til å klage, jeg er nå nede på 82.9, og veide ca 85,5 da måneden begynte. Målet mitt er å komme under åtti til jul. Jeg er ikke sikker på om det går an, på grunn av jula. Har tenkt å prøve så godt det lar seg gjøre å holde meg til målet mitt, i alle fall de fleste dagene i desember. Likevel vet jeg av erfaring at familiemiddager kan være farlig for mageomkretsen.
Treningsmessig øver jeg meg fortsatt på å løpe. Det går veldig sakte framover, tror virkelig ikke jeg har en løpekropp. Samboeren min klager til og med over at jeg går sakte. Jeg bruker 43 minutter på 5K, og det er virkelig ikke så fort. Selv om jeg har lyst til å få det til raskere, så har jeg høy puls når jeg gjennomfører dette, og tror nesten jeg må høre på kroppen, og øke på med mer løping etterhvert. Nå er det fortsatt over ti minutter gåing. Jeg løper nå ca tre dager i uka. Tror jeg skal gjøre om dette til to løpedager og en styrketreningsdag.
Jeg jobber også litt med å få med meg samboer på "bli sunn" prosjektet mitt. Han har også noen cm for mye rundt magen. Han synes nok jeg maser helt ekstremt, og er vel også litt lei. Men det hadde jo vært mye morsommere å gjøre dette sammen. Han er absolutt ikke negativ til å spise sunt, og han støtter meg så langt han gidder - men han synes fortsatt det er godt med en pose potetgull i helga. Og det er ikke alltid like lett å få ham med på trening (som enkelte dager, feks i dag, resulterer i at jeg heller ikke drar selv).
Butinox: hvordan føles det å være på målvekta? er du fornøyd selv? Ser du det andre ser, at du er "for tynn"?
Veldig spent på å lese om resten av dere, det er gøy om dere skriver en oppdatering her 0 -
Det føles helt topp å være i mål! Mange fordeler med å være i "riktig" vekt: jeg snorker ikke, har ikke vondt i hofter/knær, alle klærne i klesskapet passer, og formen er bedre enn på lenge. Treningen føles lettere, og jeg orker stadig litt mer.
Jeg lever ikke lavkarbo, men merker at mat med mye karboer, gir leddsmerter. Skal jeg spise noe med mye karber, skal det smake så godt, at det er verdt litt verk etterpå.
Jeg kommer fra en "overvektig familie", med mye diabetes (og alt som følger med av senskader pga dette)- og det føles godt å vite at jeg iallefall gjør det jeg kan for å forebygge.
Jeg synes ikke selv at jeg er for tynn, er 159 cm, og synes ikke at 55 kg er for lite. Høres det lite ut i deres ører? Jeg har opplevd dette før, at når jeg kommer ned i 54-55 kg så begynner "maset". Men jeg kan ikke lavere i vekt, det ser jeg selv.
Koselig å lese hvordan det går med dere andre, forresten!0 -
Treningsmessig øver jeg meg fortsatt på å løpe. Det går veldig sakte framover, tror virkelig ikke jeg har en løpekropp. Samboeren min klager til og med over at jeg går sakte. Jeg bruker 43 minutter på 5K, og det er virkelig ikke så fort. Selv om jeg har lyst til å få det til raskere, så har jeg høy puls når jeg gjennomfører dette, og tror nesten jeg må høre på kroppen, og øke på med mer løping etterhvert. Nå er det fortsatt over ti minutter gåing. Jeg løper nå ca tre dager i uka. Tror jeg skal gjøre om dette til to løpedager og en styrketreningsdag.
Du gjør helt rett i å løpe sakte. Det er en vanlig "feil" mange gjør, at de løper for fort før de er trent for det. Fokus bør heller være på å gradvis øke lengden du løper, uten å tenke så mye på farten. Da vil farten komme av seg selv etter hvert. En tommelfingerregel er at man skal løpe så rolig at man kan føre en normal samtale.0 -
Jeg synes ikke selv at jeg er for tynn, er 159 cm, og synes ikke at 55 kg er for lite. Høres det lite ut i deres ører? Jeg har opplevd dette før, at når jeg kommer ned i 54-55 kg så begynner "maset". Men jeg kan ikke lavere i vekt, det ser jeg selv.
Jeg synes ikke det høres for lite ut, jeg er 170, og 55 er innenfor normal BMI for meg, så da kan det i alle fall ikke være for tynt for deg som er 160! Kunne godt tenkt meg å kommet ned til 55 selv jeg, men akkurat nå er det mest en uoppnåelig drøm 0
