Hvor lav bør målvekten være?
Options
jvarhaug
Posts: 76 Member
På internett har folk mange meninger, og slik skal det være. Det er viktig på MFP at ikke noen får lov å bestemme hva andre skal tenke og mene, men at man har anledning til å komme med innspill - og at det går an å gjøre seg opp sin egen mening på grunnlag av det.
Nå er det slik at mange av oss er kommet inn mot "normal BMI" i det siste, og da blir et spørsmål plutselig viktig: "Hvor langt ned skal vi gå?", "Når skal vi stoppe?"
Jeg er blant dem som menter at målvekten ikke bør være særlig lav, helst i øvre del av "Normal BMI", dvs. f. eks. mellom BMI 24 og 25 - for meg mellom 78,5 og 81,9 kg. Hva er grunnene til å ikke gå lenger ned? Følgende:
1. Man er mer motstandsdyktig mot sykdom med litt kroppsmasse og dersom man skulle få et alvorlig tilfelle (kreft o. l.) har man mer å gå på før kroppen ødelegges.
2. Man tåler mer av langvarige lette fysiske påkjenninger (heldagsturer etc.) Bl. a. er ikke langdistansesyklister tynne. Man trenger jevn energi - og er man tynn har man større behov for å spise ofte for å holde jevn energi.
3. Man har gjerne høyere muskelprosent dersom man er over 35 år og veltrent enn om man er 18 og bare tynn (dvs. mer vekt i forhold til masse). Et godt eksempel er MFP-bloggeren LorinaLynn som er tynnere nå enn da hun var 19, men 13 kg tyngre. http://www.myfitnesspal.com/blog/LorinaLynn/view/realistic-goals-and-expectations-449258
4. Man kan få større fysisk styrke om man har litt vekt å fordele den på. Dersom man krever å være i nedre del av normalvekt er man nødt til å innse at man ikke kan løfte de tyngste vektene, bære et barn 10 km, etc.
5. Jeg er kanskje på tynn is her, men jeg forestiller meg at sjansen for å skade kroppen i slankeprosessen er større jo lavere BMI man har, og at man da kan få fysiske og psykiske reaksjoner - f. eks. depresjon og ny stor vektøkning eller tap av muskemasse.
Eneste fordeler med laveste normalvekt er at man kan løpe mellom- og langdistanse raskere, og at man ligner mer på noen modeller som kanskje ikke egentlig er sunne.
Målet med å skrive dette er for all del ikke å pådytte noen av dere mine meninger, men at relevante momenter i valg av GW skal komme frem for oss som trenger det.
Nå er det slik at mange av oss er kommet inn mot "normal BMI" i det siste, og da blir et spørsmål plutselig viktig: "Hvor langt ned skal vi gå?", "Når skal vi stoppe?"
Jeg er blant dem som menter at målvekten ikke bør være særlig lav, helst i øvre del av "Normal BMI", dvs. f. eks. mellom BMI 24 og 25 - for meg mellom 78,5 og 81,9 kg. Hva er grunnene til å ikke gå lenger ned? Følgende:
1. Man er mer motstandsdyktig mot sykdom med litt kroppsmasse og dersom man skulle få et alvorlig tilfelle (kreft o. l.) har man mer å gå på før kroppen ødelegges.
2. Man tåler mer av langvarige lette fysiske påkjenninger (heldagsturer etc.) Bl. a. er ikke langdistansesyklister tynne. Man trenger jevn energi - og er man tynn har man større behov for å spise ofte for å holde jevn energi.
3. Man har gjerne høyere muskelprosent dersom man er over 35 år og veltrent enn om man er 18 og bare tynn (dvs. mer vekt i forhold til masse). Et godt eksempel er MFP-bloggeren LorinaLynn som er tynnere nå enn da hun var 19, men 13 kg tyngre. http://www.myfitnesspal.com/blog/LorinaLynn/view/realistic-goals-and-expectations-449258
4. Man kan få større fysisk styrke om man har litt vekt å fordele den på. Dersom man krever å være i nedre del av normalvekt er man nødt til å innse at man ikke kan løfte de tyngste vektene, bære et barn 10 km, etc.
5. Jeg er kanskje på tynn is her, men jeg forestiller meg at sjansen for å skade kroppen i slankeprosessen er større jo lavere BMI man har, og at man da kan få fysiske og psykiske reaksjoner - f. eks. depresjon og ny stor vektøkning eller tap av muskemasse.
Eneste fordeler med laveste normalvekt er at man kan løpe mellom- og langdistanse raskere, og at man ligner mer på noen modeller som kanskje ikke egentlig er sunne.
Målet med å skrive dette er for all del ikke å pådytte noen av dere mine meninger, men at relevante momenter i valg av GW skal komme frem for oss som trenger det.
0
Replies
-
Jeg har ikke veldig sansen for å måle BMI
ALLE er forskjellige, og det er ikke alle dette stemmer for.... Mitt mål er ikke å komme innom normal BMI, men i samråd med legen min regner vi med at 10-15 kg OVER normal BMI er det normale for meg (men det gjenstår jo å se!) Altså jeg kommer meg inn under Overvektig og ikke Fedme
Jeg er av den kraftige kompakte typen med store hender/"arbeidsnever", 42-43 i sko, brede skuldre og brede hofter, generelt kraftig bygget 0 -
Jeg er helt enig i at man må se an kroppen når man bestemmer seg for et vektmål, ikke bare BMI. Eventuelt går det an å gå etter fettprosent.
Selv er jeg en av disse jentene som vil ned i lav vekt, og synes ikke en BMI på 25 er lavt nok. Jeg har vært på 25 før, men jeg var ikke fornøyd med meg selv da. Jeg var fortsatt "den feite jenta" hvis jeg sammenlignet meg med venner og bekjente, og det var mye igjen å ta av...(Selv om jeg var "normal" var jeg fortsatt blant de største i vennegjengen, og det er ikke nødvendigvis et bra sted å være). Jeg har lest at jenter ofte er mest fornøyd med kroppen sin dersom de har en BMI på mellom 20 og 22. Så jeg kan godt tenke meg å komme ned i en vekt på ca 60 kg, som tilsvarer en BMI på rett over 20.
Når eller hvis jeg kommer så lavt kan jeg jo re-evaluere målet mitt. Finner jeg ut at jeg synes det er for lavt så kan jeg jo alltids legge på meg noen kilo.
Og så synes jeg også når man har kommet innenfor normal BMI at det ikke i så stor grad handler om vekt, men å sette seg andre mål, feks treningsmål man ønsker å nå. Tror det er viktig å alltid ha nye mål å strekke seg etter!0 -
Dere har trolig begge rett - det avhenger mye av kroppsform og en del andre ting hvor man skal legge målvekta. Jeg tror at mer styrketrening gjør at målvekta bør opp. Dersom man bare trener kardio - evt. om man trener nokså lite - bør målvekta være noe lavere.
Tidligere har jeg alltid hørt av overvektige jeg har snakket med at BMI var så feil og meningsløst, så på det området er kverulanten i meg blitt litt aktivisert. "At vekten er forskjellig og helt avhengig av den enkelte" kjøper jeg ikke. Det finnes et optimalt område for hver enkelt - og det er ikke bare subjektivt, og det tror jeg ligger innenfor normal-BMI for de fleste - men kanskje ikke for alle. Dersom man justerer for noen få faktorer, synes jeg BMI er et enkelt og greit utgangspunkt. Dersom vi er uenige i dette, vil jeg skynde meg å legge til at jeg er svært imponert over dere to, særlig deg Skulle som har jobbet så enormt godt selv med en så tung kropp, barn og bekken. Jeg går ut fra og håper at du opplever den enorme lettelsen det er å komme ned så mye du har gjort.
Nå når vi nærmer oss målet, endrer kanskje oppfatningene våre seg? Det blir interessant å se.0 -
Godt spørsmål, i grunn. Og selv om jeg er i mål, så har jeg ikke noe godt svar.
Jeg trives ikke med BMI på 25, og ville ned til 22,5, siden det er en vekt som kroppen min "holder" seg lett på. Har ingen medisinsk god forklaring på hvorfor jeg mener det er rett vekt for meg, men det er en vekt som jeg føler meg vel i, og jeg ser frisk og sunn ut da.
Nå har jeg havnet litt lavere i BMI (21,6) uten at det har vært planlagt, men det er ok. Jeg kjenner at ting er mye lettere med en lett kropp, og trives veldig godt med vekten min nå.
Hadde jeg vært en muskelbunt (... noe jeg dessverre ikke er...), burde jeg nok hatt en BMI på 25.
Ufattelig deilig å være i mål- samtidig som jeg vet at det er NÅ jobben ligger foran meg. Min største utfordring er ikke å gå ned i vekt, men å holde en stabil vekt. Håper min jo-jo-tilværelse er over for godt nå!
0
