Hva skal man spise når man slanker seg?

Kongensmann

Jeg har alltid spist det jeg vil spise når jeg vil. Det har også resultert i at jeg til slutt veide 148kg. Jeg ser folk som slanker seg som sliter seg gjennom salater og lettprodukter. Jeg ønsker ikke å leve et liv hvor jeg bare må spise mat jeg ikke liker. Jeg liker å lage mat, jeg liker gode smaker og fet mat. Jeg har vel alltid vært klar over at jeg har spist altfor store mengder hver gang jeg spiser. Jeg gjorde noen registreringer før jeg startet min vektnedgang og lå på rundt 4-6000ckal per dag.
Jeg har gått opp og ned i vekt i 15 år, men har alltid veid for mye. De gangene jeg har prøvd å slanke meg så har jeg alltid startet på ekstremkurer. Jeg orket ikke en langvarig vektnedgang. Gang på gang så sprakk jeg. Hvorfor? Fordi jeg hatet maten jeg måtte spise og i tillegg ble jeg sulten og sur. Jeg har prøvd alt fra GR-kurs, til VGs vektklubb osv..

Etter ca. 2 måneder veier jeg nå 130 kg. Det vil si at jeg har gått ned 18 kg på litt over 2 måneder. Det må vel være bra? Ikke 1 gang i denne perioden har jeg ufrivillig sprukket. Jeg er ikke lei og syns det er herlig å kjenne hvordan kroppen blir lettere.
Hvorfor fungerer det nå? Eller snakker jeg for tidlig? Jeg skal tross alt ned 50 kg til.
Det høres enkelt ut, men jeg har kun redusert porsjonene mine. Isteden for å spise en hel peppespizza så spiser jeg 3 biter. Samme gode smaken, men en mer normal porsjon. Jeg spiser biff, bearnaise, pommes frites, potetgull, sjokolade akkurat som før, men istedenfor å spise en hel sauspose så tar jeg 0,2dl, jeg spiser 50gram pommes istedenfor en hel pose. Jeg spiser fortsatt mye biff, men det er proteiner og det er ok. Jeg har funnet ut at jeg liker store mengder sjampingjong og smørdampet brokkoli så da lager jeg store mengder med det til alle retter. Og ikke misforstå meg. Jeg spiser også sunne måltider med mye salater, frukt og fiber, men det jeg mener er at man ikke må legge usunn mat til side fordi man slanker seg.

Jeg går aldri over 1200ckal om dagen. Dette er det laveste jeg kan gå uten at kroppen går i nødmodus.(Kroppen tror den sulter og sparer på alt) Det har faktisk skjedd også at jeg har gått i nødmodus, men den klarer ikke det over en lengre periode så den må ta av reseverlagerene på et tidspunkt. Poenget er at for første gang i livet så vet jeg at jeg kommer til å klare dette. Jeg spiser det jeg vil, bare det er innenfor 1200ckal. Jeg er litt forsiktig med karbohydrater og prøver å pøse på med mer proteiner. Det er egentlig gull. Jeg elsker kjøtt, fisk og kylling.

Jeg vet ikke om dere kan se matloggen min, men jeg har delt den hvertfall. Dere vil se at på 17 mai, i påsken og en og annen lørdag så stiger ckaloriene opp mot 3000ckal. Dette er ikke en sprekk, men en avtale jeg har gjort med meg selv. Jeg skal kose meg, jeg skal spise det jeg blir tilbudt i selskap og jeg skal gjøre som alle andre. Det ser jeg på som en premie/seier i vektnedgangen og jeg har for første gang ikke dårlig samvittighet for det. Fordi jeg har gitt meg selv lov. Da er det lettere å fortsette vektnedgangen dagen etter uten å føle at alt er ødelagt. Vekten går opp dagen etter, men jeg mister alt etter to dager og går fortsatt ned i slutten av uken.

Det føles lettere en alle andre ganger. Denne gangen er jeg sikker på at jeg skal lykkes. Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje fordi jeg er 35 år og har 2 barn som krever mer av meg som far? I august skal vi til syden for første gang med små barn. Det er forventet at jeg oppfører meg som en strandløve og løper rundt i bar overkropp. Det ville aldri på skjedd på 148 kg. Og ikke ved 130 kg heller, men mitt nye mål er 110 kg innen sluten av august. Det vil si 20 kg til på ca. 3 måneder. Det må være et fornuftig mål. Jeg er klar over at jo mindre jeg blir, jo vanskeligere blir det å gå ned 1,8 kg i uka. I tillegg skal vi ha sommerferie i juli som bryter med alle rutiner hva kommer til mat og drikke. Jeg regner meg at det blir noen belønninger i denne ferien. Jeg er glad jeg har myfitnesspal som gjør at jeg har full kontroll. Jeg tar tilogmed meg vekta mi dit jeg skal på ferie. Den registrerer alt automatisk og det er viktig når man ikke har så mye tid.

Hva syns dere og tror dere jeg vil klare det nye målet?

oystein_lofthus

Gratulerer, 18 kg på 2 måneder er svært imponerende. Og et hardt men ikke urealistisk mål på 20 kg på de neste 3 månedene er jo også veldig bra. Men, nå som du har gått ned 18 kg, så forbrenner du også litt mindre enn når du startet. Men til gjengjeld, så begynner det nok å bli enklere å drive litt fysisk aktivitet.
Angående maten, så er endte jeg igrunn litt på samme konklusjon som deg. Mer proteiner og salat. Spis det man vil, bare i mer fornuftige mengder.
Jeg løste mitt "tacoproblem" med å lage min egen krydderblandting fra scratch, det sparer litt penger, og man slipper alt sukkeret som man absolutt ikke trenger i disse blandingene. Samtidig droppet jeg tacolefsa og salsaen. Så i praksis spiser jeg krydret kyllingkjøttdeig med salat, og er fornøyd med det.

Jeg også går litt over målet av og til, man må unne seg det engang iblandt. Og man kan likevel holde seg innafor hva man forbrenner i netto den dagen uansett, slik at man ikke legger på seg den dagen, men i praksis bare setter nedgangen litt på vent en dag.

Nå skal det nevnes at jeg nok har et litt annet utgangspunkt, da jeg er ganske fysisk aktiv, men har 5-10 kilo til overs som jeg skal bli kvitt. Og øke kondisjon og styrke samtidig.
Men nedgang er nedgang, så prinsippet er det samme. Og du har nok store mengder muskelmasse i beina, som du nok kan dra mye nytte av om du feks sykler en del.

lissp2014

Jeg synes det høres fornuftig ut, men det er fordi jeg gjør omtrent det samme selv. Via VG's vektklubb, riktignok. (Tanken er å bruke Fitnesspal til vedlikeholdsoppfølging når jeg kommer ned på målvekta). Jeg orker ikke "slankemat". Selv om jeg er kvinne så "liker" jeg ikke salat. Ikke smaker det, og ikke blir jeg mett av det heller.

Så jeg har fulgt samme filosofien som du: registrerer kalorier, trimmer mer og spiser stort sett det jeg har lyst på, men i moderate mengder. Det har bragt meg ned 14 kg siden oktober. Jeg gidder ikke "leve på høy". Men når man jevnt og trutt fører kalorier så merker man jo hva som er dumme og dummere valg, så de lukes automatisk bort i prosessen, eller reduseres i omfang, så jeg ser at over tid blir det totale kostholdet sunnere. Det er nok mer grønnsaker i skapet nå enn det var før, men biffen er ikke forsvunnet for å si det slik.

Så, ja, jeg tror du vil klare målvekta di, men om den nås innen fristen er en annen sak. Min erfaring det siste halvåret er at vekta av og til gjør som den selv vil og det stopper opp og man kan til og med øke en uke eller to. Det er da det er greit å stole på matematikken. Mer forbruk enn inntak og da går man ned - før eller senere.

Jeg har hatt uker med bare 100 g nedgang og da konstaterer jeg fornøyd: "Ned er ned." Og så har jeg uker der jeg går opp, og da konkluderer jeg: "Kun et mindre tilbakeslag, bare fortsett som om ingenting er skjedd så ordner det seg."

Så bare fortsett som du gjør, registrer kalorier inn og ut og da når du målet før eller senere, og det uten opplevelsen av å ha forsaket så innmari mye, for biffen og pizzaen er der enda, det er bare litt mindre av dem. Dessuten vil du oppleve at fysisk aktivitet (strandløve eller ei) vil friste mer etterhvert som kroppen blir lettere og det er enklere å røre seg. Det vil også hjelpe i riktig retning. Dels på vekta, men ikke minst på formen.